23. desember 2011

Shen dan jie kuai le


聖誕快樂
GODJUL
- Marit

17. desember 2011

Julegavetips 3

iPhone deksel 
- Marit

15. desember 2011

Julegavetips 2

Hello Kitty mini-støvsuger til datamaskinen

-Marit

12. desember 2011

Ukens kinesiske visdomsord

"En god taler kan ikke måle seg med en god lytter"

- Marit

Førjulstid

Da er vi snart klare for juleferie her i Kina. Og i år blir det feiring i Taiwan. Vi skal ikke hjem til Norge, og det blir jo selvfølgelig litt rart. Men vi kommer nok til å får det fint i Taiwan også. Vi er invitert med av at par  vi har blitt kjent med gjennom HHH gruppa (løpe gruppa). Hun er fra Taiwan, så da får vi jo den beste reise guiden man kan tenke seg. Flotters! At det blir en annerledes jul, er ihvertfall sikkert. Vi gleder oss.

Selv om det ikke feires jul i Kina, så ser vi at jula er under anmars. Det pyntes i butikker med glittrende juletre og amerikansk julemusikk spilles for fullt over høytaleranleggene. Det er nok en viss påvirkning fra alle de vestlige som bor her. Og vi syns jo bare det er koselig, selv om Mariah Carey med " All I want for christmas is you" og blå julelys kanskje ikke blant favorittene.

Kaare poserer som en ekte kineser

Jeg har bakt litt i det siste, nå som det har kommet dalende ned litt krydder i postkassen min. Er ikke alt som er å få tak i her i Qingdao, så da er det godt man har en snill bestemor, mamma og tante hjemme i Norge som sender det vi mangler. I tillegg har jeg lært meg bestille litt varer på en kinesisk nettside, som også har noe av det som ikke er å få i butikkene. Jeg skal ikke skryte på meg de klassiske syv sortene julebakst, men at det har luktet jul her hjemme i leiligheten i det siste er ihvertfall sikkert. Det er viktig for meg å skape litt stemning for oss her, nå som vi er så langt hjemme fra. Og stemning ble det til gangs før helgen, da snøen dalte ned en kveld. Veeeldig koselig! Men jeg var sikker på at den kom til å smelte før vi rakk å nyte den. Der tok jeg feil. Dagen etter lå det et tynt hvitt teppe over Qingdao. Det som derimot er litt skummelt med denne snøen, og også isen i Kina, er jo at det finnes ikke vinterdekk her. Og kinesere flest er heller ikke så gode på glatta. Altså, buss og taxi på slike dager er det best å unngå. Når det er sakt, så tar vi gjerne imot litt mere snø.
I finstasen på expat juleball
Håper alle hjemme har en fin førjulstid.

- Marit

7. desember 2011

Julegavetips fra Kina

Dette er ikke barnesko, men damesko for den barnslige


- Marit

5. desember 2011

Grønn lue


Vi lærer litt av hvert av vår mandarin lærer, ikke bare språk. Det blir så vi skravler litt innimellom all kinesisken, og det er veldig koselig. Vi forteller litt om Norge og norsk kultur og hun forteller oss litt om kinesisk kultur. Her forleden dag spurte hun oss om vi hadde sett noen kinesere med grønn lue. Nei, vi kunne ikke komme på det. Da kunne hun fortelle at hvis man har på seg grønn lue, så betyr det at mannen din eller kona di er utro. De har nemlig ikke noe ord for utro her i Kina, så da kan man vist si noe sånt som: "jeg så kona di med grønn lue". Som da egentlig betyr: "jeg så kona di være utro". Ikke at hun faktisk hadde på seg grønn lue.  Jeg har jo med meg en grønn lue hit til Kina. Er vell best å hive den langt inn i skapet tror jeg. 
Jasså nissefar...!


- Marit



Ukens kinesiske visdomsord

"Et smil bor aldri alene, det har alltid naboer"

- Marit

1. desember 2011

Østens Paris

Da kan vi krysse av enda en storby på lista, nemlig Shanghai. Storby er faktisk en underdrivelse, da Shanghai by har mer enn 13 millioner innbyggere og provinsen Shanghai har rundt 23 millioner innbyggere!
Med den sterke internasjonale inflytelsen som Shanghai har hatt, så fremstår byen som mere moderne og trendy enn resten av Kina. Vestlige butikk kjeder, internasjonale restauranter og vestlig arkitektur gjorde at vi til tider lurte på om vi fortsatt var i Kina. Men joda, noen ting er likt med resten av Kina også her. Harking og spytting, sniking i kø og gale taxi sjåfører avslører at vi fortsatt befinner oss i Kina gitt. Og det er helt greit det, vi har etterhvert opparbeidet oss en liten immunitet mot visse ting. ( Les; liten ). 
Shanghai har mye forskjellig å by på. For selv om det er en moderne by, så har den også en gamleby som er verdt å se, fine parker, tehus og markeder med alt mulig rart. Vi fikk med oss både litt av det gamle og litt av det nye moderne. Dette er kontrastenes by. Morsomt å gå i de trange gatene i gamlebyen, hvor bestemor har hengt ut trusa si til tørk og bestefar kjører rundt på knallerten sin ( som virkelig har sett sine bedre dager ). Her finner du skjønnhets salonger og frisør salonger, grønnsakhandlere og små kiosker. Det er et eget lite samfunn som skjuler seg i disse trange gatene. Og bare et lite stykke unna, venter en helt annen verden. Det moderne Shanghai med sin vestlige arkitektur og polerte skyline.



For de som liker å shoppe, så er Shanghai plassen. Men da må du også like vanvittige folkemengder. Hjelpes det var mye folk der. Og som den selverklærte klaustrofoben som jeg er, så skal det ikke så mye til før jeg blir litt svett i panna. ( Så fint at jeg bor i Kina da, for her bor det jo så få mennesker... ). Men om man klarer å senke skuldrene og puste rolig, så kan man finne mye bra både i de kommersielle handlegatene og på markedene i Shanghai. Og til tross for litt alt-for-mye-folk-rundt-meg fobi og shopping fobi, så fikk vi da fylt opp litt i koffertene våre alikevell.



Vi spiste godt mens vi var der, for det florerer av internasjonale restauranter med utrolig god mat og god service. DET mangler vi i Qingdao. Her er det heller stusselig med gode restauranter generelt, og servicen...den skal jeg ikke komme nærmere inn på her. Vi var til og med en pitte liten tur på Ikea i Shanghai. Nesten flaut å fortelle det. Men vi ville ha GLØGG! Det er jo snart jul, og da må vi gløgg må vite! Og mens vi var der, så spiste vi like så godt middag der også. Gjett hva? Jepp, svenske kjøttbullar med potetmos og tyttebær. Altså, etter 8 måneder i Kina, så blir svenske kjøttbullar som rene gormet maten. Og med kanelsnurrer som dessert, så var lykken fullkommen.

Siden Shanghai bare er en times flytur unna, så kommer vi garantert til å dra tilbake. Om ikke annet for å kose oss med deilig mat og vin med gode venner.

- Marit


28. november 2011

Advent i Kina


- Marit

21. november 2011

Brillefin



- Marit

15. november 2011

Kjapp innføring

For deg som vil lære litt om Kina, sjekk denne linken: http://www.tudou.com/programs/view/wIWSR8xN7uM





- Marit

14. november 2011

Ukens kinesiske visdomsord

"Behandle familien din som du ville koke 
en liten fisk - med stor omsorg".

- Marit

13. november 2011

Det var en tidlig morgen...

et bryllup i bakgården.






- Marit

11. november 2011

Hong Kong baby

Wow! Hong Kong sier jeg bare. For en plass! Travel, spennende og eksotisk. Allerede første kvelden var vi enige om at her kan vi tenke oss å bo for en periode. Kommer sjangsen, så tar vi den. Tvi,tvi!

Det var en sliten Marit og Kaare som kom hjem til Qingdao tirsdag kveld. Såre ben og stive legger, men veldig fornøyde.
Vi fikk mye ut av turen vår. Både turistatraksjoner, god mat og spennende atmosfære.
Hong Kong var helt fram til 1997 under britisk herredømme, og er veldig annerledes enn fastlands Kina. Her er det ingen som ser rart på deg om du ikke er asiatisk, her er det ingen som harker og spytter, eller sniker i køen. Veldig deilig! Faktisk så var det forbudt de fleste steder å etterlate seg både kroppsvæsker og stinkende røyk os. Og overtrer du den reglen, så vanker det en saftig bot.
5000 HK dollar er ca. 3600 kr.
Savner slike skilt i Kina...

Vi fikk ikke så mye bruk for mandarin kunnskapene våre her, siden kantonesisk er det offisielle språket. Veldig annerledes. Vi forsøkte oss på noen gloser på mandarin, men de så bare rart på oss. Det er vanskelig å forklare Hong Kong, det må bare oppleves. Det er sikkert ikke en plass for alle, og jeg var ikke sikker på om det var det for meg heller. Men jeg falt pladask! Men som turister flest, gikk vi også på en skikkelig smell av en turisfelle. Vi fikk anbefalt å dra å se kjempe buddaen som ligger på en av øyene som danner Hong Kong. Det vi tabbet oss ut på var at vi ikke bestilte billetter på forhånd (noe jeg hadde lest om, men helt glemt ). Og hjælpes for en kø! I 2 1/2 stampet vi kø, mens vi svettet og grein en smule på nesen. Det bør være verdt det, sa vi. Var det det? Vell...artig å se den gigantiske buddaen, men å bruke opp over 2 timer i kø gjorde det ikke verdt det, desverre. Så om noen planlegger en tur til Hong Kong, så dra gjerne å se buddaen. MEN...ikke sats på kabelbanen på vei opp. Ta heller buss, og ta kabelbanen ned igjen. Mange tar buss ned nemlig, dermed lite kø til kabelbanen. Når vi endelig kom fram, var vi små-gretten og sultne. Så inntak av litt kallorier var nødvendig før vi skulle ta buddaen i næremere øyesyn. Og buddaen var fin han, der han satt i sin lotusblomst.

Det er flere turistfeller i Hong Kong. Men det betyr ikke at de ikke er verdt et besøk. For det er de som oftest. En blanding av turistfeller og utforskning på egenhånd er vår oppskrift på en fin ferie. Noe bør man se, noe ikke. Vi liker også å finne gode, koselige, spennende eller noe annerledes spisesteder når vi er ute å reiser. Vi var ikke så eventyrlystne i Hong Kong akkurat. Derimot så koste vi oss med vestlig mat mens vi hadde muligheten. Blir litt lei av maten i Kina i lengden,  selv om vi begge liker den. Siste kvelden fant vi oss en kjempe koselig liten tapas restaurant. Følte plutselig at vi ikke var i asia lengre. Deilig mat og god vin.
Når vi fortalte folk i Qingdao at vi skulle til Hong Kong, så spurte nesten samtlige om vi skulle dit for å shoppe. Det skal vistnok være et shoppe mekka. Men det var ikke derfor vi dro dit. Vist shoppet vi, men veldig lite. Vi var både innom kjøpesentre og markeder for å ta en titt. Vi måtte jo nesten det. Men jeg må si at jeg er ikke videre begeistret for svin dyre vesker av merked Prada osv. Det er nemlig mange eksklusive kjøpesentre i Hong Kong for de som føler at de har lommebok for sånt. Om jeg så hadde hatt det, så finner jeg markedene mere spennende og eksotiske. Masse ræl selvfølgelig, men masse fint og morsomt også. Vi blakka oss ikke, men noen kroner fikk vi brukt. Vi er ikke så gode på å prute noen av oss. Synes egentlig det er ganske ubehagelig. Så etter litt pruting, så er vi stortsett fornøyde vi. Det er jo uansett ikke dyrt.

God helg!

- Marit

3. november 2011

Ukens kinesiske visdomsord

"En voldsom vind varer ikke hele morgenen,
 en regnskur varer ikke hele dagen".

- Marit

31. oktober 2011

Hverdag

Ha en fin mandag!

- Marit

25. oktober 2011

Juleplaner i østen

Ok, så er det bestemt. Vi reiser ikke hjem til Norge for å feire jul i år. Det føles så klart veldig rart. Men vi tenker som så, at nå bor vi jo engang i Asia, så da må vi utnytte disse 2 årene så godt vi kan. Derfor har vi bestemt oss for å ferie jul, ikke i Kina, men en eller annen plass på denne siden av jordkloden i år. Det kan nok hende at savnet etter hvit jul, ribbe, julemarsipan og familie blir litt tøft. Men så er det jo jul neste år igjen, så det er jo ikke helt krise.


Vi snakket om muligheten for å feire jul i østen før vi flyttet. Og som den planleggeren jeg er så sørget jeg da for å pakke med røde og lilla stearinlys, samt litt julepynt. Jeg har planer om en koselig førjuls tid på norsk vis så godt det lar seg gjøre. Og det innebærer å bake litt. DET kan bli et spennende prosjekt, for det er ganske mye som er vanskelig å få taki i her i Kina av ingredienser. Jeg får improvisere litt, så blir det nok bra. Julebakst med en liten kinesisk vri kanskje. Spennende!

- Marit

24. oktober 2011

Ukens kinesiske visdomsord

"En mann som har vanskelig for å smile, bør ikke åpne butikk".

- Marit

22. oktober 2011

Parkliv

I parkene i Kina er det liv og røre. Om man tar seg en liten ettermiddagstur eller kveldstur, så hender det ofte at man får litt gratis "underholdning". Kjempe arti!  Tai chi, skygge boksing, line dance eller historie fortelling. Slik som denne damen som vi kom over i Beijing. Stev på kinesisk, veldig morsomt. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg forstår hva det er stevet handler om, men jeg synes jeg kan høre at hun sier "Kina", "bra", "har", "hun/han" "bok"og tallet 1. Ikke så mye å skryte av gitt. Ikke sikkert de ordene er med engang. Neste gang vi skal ha mandarin undervisning, så skal jeg vise det til læreren vår (women de laoshi). Så får vi se om jeg har klart å plukke opp noen riktige ord.


GOD HELG!

- Marit

20. oktober 2011

Lunsj og kostvaner

I går sendte Kaare meg dette bildet. Wufan sto det. Det betyr lunsj. Fysjogæsj!!! Og når han kom hjem, så fortalte han ivrig at han hadde spist sommerfugl larver og sikader. Og der sto jeg og lagde middag, mens magen vrengte seg. Jeg måtte pent be han stoppe den detaljerte forklaringen på larve lunsjen, hvis det skulle være noen sjangs for at jeg skulle få ned litt middagsmat. For når det kommer til kulinariske opplevelser av denne sorten, så er jeg den første til å innrømme at jeg er ei skikkelig pyse. Ikke har jeg behov for å smake på ekle insekter og ikke kommer jeg noen gang til å angre på at jeg ikke smakte. Det er ikke alt som er ment for å spises, mener jeg. Men det er ikke kineserne helt enig i. De ser et potensielt måltid i alt som kryper og går. Det er ikke mye som slipper unna kan du si. Kråker og skjærer er de imidlertid ikke så glad i. De får leve. Smaker sikker ikke så godt. Og jeg som forsto det slik at de synes det er ekkelt å spise hest ( som vi gjør i Norge), tok helt feil. Grunnen er at hest er for dyrt. De spiser esel i stede. Sikkert like seig som den er sta, tenker jeg. De spiser også hund. HUND folkens! Bissevovver! Jeg trodde ikke de gjorde det så lang nord i Kina, men joda det gjør de.

Velbekomme!
Og hvis dere lurer, så liker faktisk Kaare larver!!! Jada, det gjør han... Han påstår at det ikke smaker så aller værst. Så fint for han da, tenker jeg. Har jeg husket å kjøpe tannkrem mon tro...?!

Og her er litt mere snadder for den vågale. Eller vågale, og vågale fru Blom...dette er jo egentlig ikke så ille. Men litt morsomt er det. Sjokolade og potetgull , eller fiskebein og småkrabber til lørdagskos? Jeg vet hva jeg skal ha.



- Marit

19. oktober 2011

Kontraster

På nesten alle HHH løpene vi er på, så opplever vi store kontraster. Og denne lørdagen var intet unntak. Skillet mellom storby og landbruk er nesten ikke-eksisterende. Like opp i åssidene, med utsikt over storbyen, har bønder små jordlapper hvor de dyrker grønnsaker og te.
Bønder og eldre folk vi møter på våre HHH løp kan ofte se alvorlige og nesten litt strenge ut. Men i det vi sier "Ni Hao" , så sprekker de opp i store smil og hilser ivrige tilbake. Faren da er at de innimellom kan finne på å skal prate med oss, nysgjerrige som de er på denne flokken med lawaier som kommer trampende.  Men det er ikke alle av oss som er helt stødige på mandarin kan du si. Så da oppstår det litt morsomme situasjoner. Vi stotrer oss fram på det lille vi kan, og de ler og fniser av oss. Og det som jeg og Kaare synes er litt arti, er at de alle kjenner til Norge. Når vi ikke skjønner hva de spør oss om, så antar vi at de blant annet spør om hvor vi kommer fra. Og når vi sier Norge, så får vi tommelen opp og et langt "Ahhhh Nuo wei".


- Marit

17. oktober 2011

Maktmisbruk

Det gir meg en uggen følese at vi nå  bor i et land som til de grader bryter menneskerettighetene som det Kina gjør. Vi merker jo ikke så mye til dette, siden nyhetsinformasjonen i Kina er propagandastyrt . Men vi vet det, vi leser om det og vi hører om det fra andre utenlandske nyhetsmedier. Som utlendinger har vi bedre tilgang på utelandske nyhetsmedier, enn kinesere flest har. Det er vanskelig å forstå at styresmaktene i et land kan utøve en slik grov makt for å holde folket sitt i "sjakk",  når man kommer fra et demokratisk land som Norge. Her har du ingen stemme, her skal du ikke mene så mye, her skal du bare føye deg og være en "pliktoppfyllende maur".
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4247127.ece
http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7471161

- Marit

Ukens kinesiske visdomsord

"Du bør ha krysset elven før du forteller 
krokodillen at den har dårlig ånde".

- Marit

10. oktober 2011

Hjemlengseltrollet er på besøk igjen

Ja, da var han her igjen da...hjemlengseltrollet. Han lå på lur allerede før vi dro til Europa. Men jeg trodde jeg skulle klare å jage han bort med en liten pause fra kinaland. Men den gang ei. Kjente når vi skulle dra hjem til Kina igjen at jeg i grunnen ikke hadde lyst å tilbake med det samme. Skulle gjerne hatt pause bare pitte litt lengre. Så da snek han seg innpå igjen, og i det vi var hjemme så slo han til for fullt. Æsj! Noen som kan sparke han i rumpa for meg? Jeg vil ikke ha han her!
Jaja, det er vell bare å stå i det som sist. Jeg vet jo at han vil komme på besøk innimellom mens vi er så langt hjemmefra. Men han er ikke velkommen! Det bryr han seg ikke så mye om, imidlertid...


Håper alt står bra til med dere der hjemme.

- Marit

7. oktober 2011

Ukens kinesiske visdomsord

"Den vise spør seg selv, 
tåpen spør andre".

- Marit

Porche flørt

God helg!

- Marit

6. oktober 2011

Kinesiske navn

Vi fikk for en tid tilbake våre egne kinesiske navn. Kaare heter Hao Ka Ning og jeg heter Ma Rui. Mitt norske navn betyr perle, og det blir Zhen Zhu på mandarin. Noe jeg syns er mye finere en Ma Rui. Enig? Veldig mange kinesere tar seg et engelsk navn. Vi har også hørt at de kan finne på å skifte hvis de blir litt lei av det de hadde. Veldig kjekt det. Og siden jeg "har" to navn å velge mellom, så kan jeg skifte mellom Ma Rui og Zhen Zhu alt etter hvordan dagsformen er.









- Ma Rui, eller Zhen Zhu om du vil

5. oktober 2011

Er det så nøye da?

Når det gjelder nybygg som hus, broer, tog eller hva det måtte være, så er det ikke så nøye om det hverken er helt ferdigstilt når det tas i bruk eller om sikkerheten er ivaretatt. Vi kom over dette nybygget på lørdag. Bygningen er ferdig i sin lengde, men hva med grunnmuren!?! Jeg skrev tidligere om en fin, ny bro vi har fått her i Qingdao, som ikke var helt ferdig når det ble åpnet for trafikk. Det manglet noen bolter her og der blant annet. Raske løsninger er helt greit. Det er også helt greit å hoppe over noen trinn i en prosess. Kaare møter også på denne holdningen hos arbeidere på verftet. Ser de muligheten, så dropper de glatt trinn 2. og 3. for raskest mulig å komme til trinn 4. Er det så nøye da??

Kunne du tenkt deg å flytte inn her?
- Marit

3. oktober 2011

Høst og Kinesisk nasjonaldag

Nå har vi vært tilbake i Qingdao i en uke. Hadde en kjempe fin tur til Polen og  Tsjekkia. Vi fikk sol og blå himmel som bestilt, lufta var frisk og ingen glante på oss. Ingen "kjendis-status" i Europa altså. Fantastisk! Simon, Kaares kollega, kom med leverpostei, makrell i tomat og sjokolade fra Norge. Tror faktisk jeg hoppet og hvinte litt av glede. Så barnslig glad ble jeg. Syltetøy, salami og kjip ost er omtrent det som er å få tak i av pålegg her i Qingdao. Men, jeg klager ikke altså. Det kunne vært værre.


Nå er det fellesferie i Kina. I går, lørdag, ble 62-årsdagen for grunnleggingen av  Folkerepublikken Kina feiret ( Shi Yi ). Det er pyntet med flagg her og der, også er det jo så klart en fin anledning til å skyte opp litt raketter, som kinesere er så glade i. Og så er det jo sånn med offentlige fridager i Kina at hvis de havner på en lørdag eller søndag, så forskyves den til førstkommende ukedag. Dette for at de ikke skal gå glipp av en fridag. Flott ikke sant! Så i dette tilfelle så blir det da fri på mandag, tirdag og onsdag. Hvorfor det er 3 dager fri, vet vi ikke. Men det gjør jo ikke noe, fri er fri. I tillegg så "lar" de også folk få fri torsdag og fredag denne uken. Men de 2 dagene må jobbes inn neste lørdag og søndag. Hm, innviklet jeg vet. Kaare skal ikke ha helt fri. Det vil si, han kommer ikke til å være på kontoret men er tilgjengelig på telefon for kunder.

Vi feriet nasjonaldagen med å dra på Hash, som vi jo ofte gjør på lørdager. Denne gangen var vi harer igjen. Altså, vi la løypa. Det ble en kjempe fin hash dag. Og vi rakk akkurat hjem til å se et flott  1/2 times langt fyrverkeri show like ved der vi bor, som nok skulle markere avslutning på nasjonaldagen.

Denne lille frøkna har pynta seg til nasjonaldagen
Høsten er på vei til Qingdao nå. Lufta er frisk og deilige høstfarger titter så smått  fram mellom alt det grønne. Etter en vanvittig fuktig sommer så er det jammen deilig med frisk høstluft. Det har vært tøft for en trønder med en luftfuktighet på mellom 75-90% i mange måneder skal jeg si dere. Jeg er jo ikke vant med sånt.
Godt for huden, sier de....ja, og så da sier jeg!


- Marit, som nå har bodd i Kina i 6 mnd.

28. september 2011

Angry birds i Kina

- Marit

27. september 2011

Ukens kinesiske visdomsord

" En måte å unngå å miste ansikt på, er å holde den nederste delen av det lukket"

- Marit

15. september 2011

Pakket og klar

Vi skal til Europa igjen. Kaare skal på kurs i Zakopane i Polen av alle plasser, og da bli jeg så klart med. Vi drar til Beijing i dag, og videre til Polen i mårra. Får noen dager i Krakow, før det er kurs i Zakopane. Etter kurset drar vi til Praha i noen dager før vi returnerer til Kina igjen. Gleder meg! Frisk luft og blå himmel here we come! Og jeg skal gå med hæler!!! Og ingen vil se rart på meg. Fantastisk! 

- Marit



Laowai

Det er ikke sjeldent vi hører kinesere utbryte "Laowai!" etterfulgt av fnising, når de ser oss hvitinger. Laowai betyr altså utlending. Høyt og tydelig bekrefter de at det er en laowai i nærheten. De fniser og ler uten tanke for at det kan oppfattes som støtende. Jeg bryr meg ikke lengre så mye om det, men takker for at de er så snille å gjøre meg oppmerksom på at jeg er en laowai. Kjekt å vite, sier jeg, det var jeg jammen ikke klar over du! Det hadde jo vært mye værre om de sa det i en negativ tone. De synes jo bare vi laowai`er er litt rare og uvanlige. Små barn læres også opp til dette av foreldre og besteforeldre. Pussig. Men som sakt tidligere, diskresjon er ikke-eksisterende i Kina. Peking, glaning og kommentarer som ellers i verden kan oppfattes som litt negative, er altså helt OK her i Kina. Kinesere er brutalt ærlige, og kan spørre om de utroligste ting. "Hvorfor har du ikke barn, er det noe galt med deg?" osv. De er nysgjerrige, og ordet frekk finnes ikke i deres verden. Så det kan noen ganger være en aldri så liten utfordring å være laowai i Kina. Men det er viktig å ikke se på dette som en negativ ting, men som en kulturell forskjell. Sånn er det bare, og man får ta det med et smil. Jeg må derimot innrømme at det er ikke hver dag at det er like lett å ta det med et smil. Noen dager blir det bare litt mye. Samtidig så mener jeg at dette er en sunn ting for oss å oppleve. Vi får en smakebit på hvordan det er å være annerledes, og det er en erfaring vi bare har godt av.

Kinesisk paparazzi
- Marit

14. september 2011

Ukens kinesiske visdomsord

"Hva du enn har oppnådd, 
vær sikker på at noen har gjort det enda bedre".
- Marit

12. september 2011

Månefest

I dag er det månefest, som også kalles høsttakkefest eller midthøstfeiring, eller "Zhong Qiu jie" på kinesisk. Opprinnelig var dette en dag da folk kunne feire høsten og at årets avling var i hus , men har senere blitt en dag hvor familien samles, spiser mat og tilber månen. Denne dagen feires alltid på den 15.dag av den 8.måne. Det vil si ved at den alltid feires ved fullmåne. En stund før selve dagen, bugner butikkene av det som kalles månekaker. Det er små pai aktige kaker med ymse fyll, pakket inn i små dekorative esker. Kaare fikk et gavekort på disse månekakene fra jobb. Vi har dermed gått til innkjøp av noen. Tradisjonen er at man ska bytte eller gi de bort til venner, familie og foretningsforbindelser.

Dette er en offentlig fridag i Kina, så Kaare har dermed fri i dag. Vi hadde sett fram til langhelg i helga, men den gang ei. Kaare måtte på jobb både lørdag og søndag. Derfor har vi i dag utnyttet dagen til det fulle med en kjempe fin fjelltur i Fushan fjellet som ligger rett bak hvor vi bor. Vi hadde selskap av David og Cynthia fra HHH gruppen vi er med i. Og siden det da er månefest i dag, så måtte vi så klart ta med noen månekaker på tur. Og dette er tunge og klissete kaker skal jeg si dere. Nok med en liten bit. Og slett ikke alle er like gode selv om de ser ut som skikkelige godbiter. Etter fjellturen var vi innom den nye tyske restauranten i byen for å få oss litt ekte tysk pølse. Smakte ganske så godt.

Det er mange legender tilknyttet månefesten, og en av de er om Chang`e som fløy til månen, og som siden har bodd der. Legenden finnes i flere versoner, og dette er en av de. For lang, lang tid siden var jorden plaget av en forferdelig tørke. Ti soler strålte ned mot jorden som gjorde at trær og gress ble svidd, elver uttørket og joden ble tørr og slo sprekker. Mange mennesker døde av sult. Himmelens konge sendet derfor Hou Yi ned på joden for å hjelpe.Da Hou Yi kom ned på jorden så tok han sin røde bue og skjøt ned ni av de ti solene.Været ble kjøligere og kraftig regn fylte opp elvene med friskt vann , og trær og gress ble igjen grønne. Livet ble gjenopprettet og menneskeheten frelst.
En dag kom en vakker ung kvinne, Chang`e gående hjem fra elven, bærende på en bambusbeholder med vann i , da en ung mann kommer opp til henne og ber om noe å drikke. Da Chang`e ser hans røde bue blir hun klar over at han er Hou Yi, deres frelser. Hun gir han noe å drikke og plukker en blomst som hun gir til han som tegn for respekt. Da tar Hou Yi fram et sølvreveskinn som han gir til henne. Dette møte tenner en gnist av kjærlighet mellom dem, og kort tid etter blir de gift. For å leve et lykkelig liv med Chang`e besluttet Hou Yi for å gå ut å lete etter et livseliksir, så de kunne leve evig.

Hou Yi går til Kunlun-bergene hvor Den Vestlige Dronning lever. I respekt for de gode gjerningene han har gjort, belønner Den Vestlige Dronning han med et eliksir, framstilt av pulveriserte kjerner fra frukten som vokser på evighetens tre. Samtidig forteller hun ham, "hvis du og din kone deler denne eliksiren, vil dere begge få evig liv. Men hvis kunn en av dere tar eliksiren, vil den stige opp til himmelen og bli udødelig". Hou Yi retunerer hjem til sin kone og forteller henne alt, og de beslutter å drikke eliksiren sammen, den femtende dag i den åttende måne måned, når månen er full.

En ond og nådeløs mann, ved navn Feng Meng, hører imidlertid om deres hemmelige plan. Feng Meng ønsker dermed at Hou Yi får en tidlig død, så han kan drikke eliksiren selv og bli udødelig. En dag, når månen nesten er full, er Hou Yi på vei hjem fra jakt og Feng Meng dreper han. Da morderen deretter drar til Hou Yi`s hjem for å tvinge Chang`e til å gi han eliksiren, tar Chang`e en rask besluttning og drikker hele eliksiren.

Fylt med sorg over hennes manns død, gråter hun utrøstelig. Men etter kort tid begynner eliksiren å virke, og Chang`e føler at hun løftes mot himmelen. Chang`e beslutter at hun vil bo på månen, fordi det er nære til jorden. Der bor hun et enkelt og tilfredsstillende liv. Aldri vil hun glemme den dype kjærligheten hun hadde for Hou Yi. Selv om hun er i himmelen, er hennes hjerte hos jordens mennesker.

                                              

Og en liten historie til:

Jade kanin
I denne legenden forvandler tre feer seg til ynkelige gamle menn.De ba om noe å spise fra en rev, en ape og en kanin. Både reven og apen hadde mat de kunne gi til de gamle mennene, men kaninen som ikke hadde noe, tilbød sitt eget kjøtt ved å hoppe inn i ilden så de gamle mennene kunne få noe å spise. De tre feene ble så rørt over at kaninen ofret seg selv, at de lot han bo i Månepalasset med navnet "Jade kanin".
Hvis man ser godt etter på månen kan man se siluetten av Jade kaninen.


Ha en finfin mandag!





- Marit

10. september 2011

Beijing

Nå kan Den kinesiske mur og Den forbudte by krysses av på lista over ting vi vil se mens vi er i Kina. Men jeg kan love dere at vi skal tilbake å se begge deler en gang til. Føler egentlig at vi bare fikk en liten smakebit, og er sulten på å se mere av denne vanvitte store byen. Jeg har forsøkt å finne ut folketallet for Beijing per 2011 og har funnet ut at det er ca. 8. mill bare i bykjernen, og ca 20. mill i hele byprovinsen. Ingen småby dette nei. Beijing er full av kultur og serverdigheter. Dette er Kina som vi har sett på film og på TV. " There are nine million bicycles in Beijing" synger Katie Melua. Om det er så mange vet jeg ikke, men ganske mange er det i hvertfall.  I Qingdao er det ikke ikke så mange tohjulinger verken med eller uten motor i gatene. Og glade er vi faktisk for det. For i Beijing var det ikke bare bilene vi måtte passe oss for når vi skulle krysse gaten. Litt hektisk. Vi så flere ikke-kinesere som syklet rundt i trafikken, og jeg må si at jeg beundrer dem. Det fristet ikke meg.
Kinas Reodor Felgen på gatehjørnet og sjarmerende gamle sykler i hutong strøket.
Den kinesiske mur, Wànlǐ Chángchéng, er ansett som verdens største byggverk. Den står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Muren er over 2000 år gammel og mer enn 8000 km lang. 
Vi var heldige å fikk gå på en del av muren som vanligvis ikke er åpen for turister. Utrolig flott å se hvordan dette imponerende byggverket bukter seg over fjelltopp etter fjelltopp for så å forsvinne i det fjerne. Deler av den delen vi gikk på var ikke vedlikeholdt. Det var derfor både gjengrodd og smalt, da muren har rast litt sammen her og der. Utrolig morsomt syntes vi. Det var også temmelig bratt noen steder. Stort å få oppleve dette. Vi vil tilbake!
På gjengrodde stier
Den forbudte by, Zǐjinchéng, ble bygd mellom 1406 og 1420 på ordre fra keiser Zhu Di. Palasskomplekset fikk navnet Den forbudte by fordi vanlige mennesker ikke hadde adgang til den. Bare keiserens embetsmenn, tjenere og vakter samt adelige med tillatelse fikk se byen. Byen hadde opprinnelig 999 bygninger med 9999 rom, fordi tallet ni ifølge kinesisk numerologi er det mest komplette tallet. Den forbudte by rakk å være hjem for 24 keisere, helt til Kinas siste keiser – Puyi – ble fordrevet i 1924.

Det har tatt litt tid å få lagt ut dette innlegget, da vi har hatt en smule nettverks problemer her i Kinaland. Det er til tider veldig ustabilt, og denne gangen var det totalt borte i over en uke. Altså null og niks internett, IP telefon eller TV. Overlever fint uten TV, men må innrømme at det er litt stusselig når internett forsvinner for så lang tid. Da føler jeg meg plutselig veldig langt hjemmefra. Men nå er det fikset, for denne gang...

 - Marit