28. september 2011

Angry birds i Kina

- Marit

27. september 2011

Ukens kinesiske visdomsord

" En måte å unngå å miste ansikt på, er å holde den nederste delen av det lukket"

- Marit

15. september 2011

Pakket og klar

Vi skal til Europa igjen. Kaare skal på kurs i Zakopane i Polen av alle plasser, og da bli jeg så klart med. Vi drar til Beijing i dag, og videre til Polen i mårra. Får noen dager i Krakow, før det er kurs i Zakopane. Etter kurset drar vi til Praha i noen dager før vi returnerer til Kina igjen. Gleder meg! Frisk luft og blå himmel here we come! Og jeg skal gå med hæler!!! Og ingen vil se rart på meg. Fantastisk! 

- Marit



Laowai

Det er ikke sjeldent vi hører kinesere utbryte "Laowai!" etterfulgt av fnising, når de ser oss hvitinger. Laowai betyr altså utlending. Høyt og tydelig bekrefter de at det er en laowai i nærheten. De fniser og ler uten tanke for at det kan oppfattes som støtende. Jeg bryr meg ikke lengre så mye om det, men takker for at de er så snille å gjøre meg oppmerksom på at jeg er en laowai. Kjekt å vite, sier jeg, det var jeg jammen ikke klar over du! Det hadde jo vært mye værre om de sa det i en negativ tone. De synes jo bare vi laowai`er er litt rare og uvanlige. Små barn læres også opp til dette av foreldre og besteforeldre. Pussig. Men som sakt tidligere, diskresjon er ikke-eksisterende i Kina. Peking, glaning og kommentarer som ellers i verden kan oppfattes som litt negative, er altså helt OK her i Kina. Kinesere er brutalt ærlige, og kan spørre om de utroligste ting. "Hvorfor har du ikke barn, er det noe galt med deg?" osv. De er nysgjerrige, og ordet frekk finnes ikke i deres verden. Så det kan noen ganger være en aldri så liten utfordring å være laowai i Kina. Men det er viktig å ikke se på dette som en negativ ting, men som en kulturell forskjell. Sånn er det bare, og man får ta det med et smil. Jeg må derimot innrømme at det er ikke hver dag at det er like lett å ta det med et smil. Noen dager blir det bare litt mye. Samtidig så mener jeg at dette er en sunn ting for oss å oppleve. Vi får en smakebit på hvordan det er å være annerledes, og det er en erfaring vi bare har godt av.

Kinesisk paparazzi
- Marit

14. september 2011

Ukens kinesiske visdomsord

"Hva du enn har oppnådd, 
vær sikker på at noen har gjort det enda bedre".
- Marit

12. september 2011

Månefest

I dag er det månefest, som også kalles høsttakkefest eller midthøstfeiring, eller "Zhong Qiu jie" på kinesisk. Opprinnelig var dette en dag da folk kunne feire høsten og at årets avling var i hus , men har senere blitt en dag hvor familien samles, spiser mat og tilber månen. Denne dagen feires alltid på den 15.dag av den 8.måne. Det vil si ved at den alltid feires ved fullmåne. En stund før selve dagen, bugner butikkene av det som kalles månekaker. Det er små pai aktige kaker med ymse fyll, pakket inn i små dekorative esker. Kaare fikk et gavekort på disse månekakene fra jobb. Vi har dermed gått til innkjøp av noen. Tradisjonen er at man ska bytte eller gi de bort til venner, familie og foretningsforbindelser.

Dette er en offentlig fridag i Kina, så Kaare har dermed fri i dag. Vi hadde sett fram til langhelg i helga, men den gang ei. Kaare måtte på jobb både lørdag og søndag. Derfor har vi i dag utnyttet dagen til det fulle med en kjempe fin fjelltur i Fushan fjellet som ligger rett bak hvor vi bor. Vi hadde selskap av David og Cynthia fra HHH gruppen vi er med i. Og siden det da er månefest i dag, så måtte vi så klart ta med noen månekaker på tur. Og dette er tunge og klissete kaker skal jeg si dere. Nok med en liten bit. Og slett ikke alle er like gode selv om de ser ut som skikkelige godbiter. Etter fjellturen var vi innom den nye tyske restauranten i byen for å få oss litt ekte tysk pølse. Smakte ganske så godt.

Det er mange legender tilknyttet månefesten, og en av de er om Chang`e som fløy til månen, og som siden har bodd der. Legenden finnes i flere versoner, og dette er en av de. For lang, lang tid siden var jorden plaget av en forferdelig tørke. Ti soler strålte ned mot jorden som gjorde at trær og gress ble svidd, elver uttørket og joden ble tørr og slo sprekker. Mange mennesker døde av sult. Himmelens konge sendet derfor Hou Yi ned på joden for å hjelpe.Da Hou Yi kom ned på jorden så tok han sin røde bue og skjøt ned ni av de ti solene.Været ble kjøligere og kraftig regn fylte opp elvene med friskt vann , og trær og gress ble igjen grønne. Livet ble gjenopprettet og menneskeheten frelst.
En dag kom en vakker ung kvinne, Chang`e gående hjem fra elven, bærende på en bambusbeholder med vann i , da en ung mann kommer opp til henne og ber om noe å drikke. Da Chang`e ser hans røde bue blir hun klar over at han er Hou Yi, deres frelser. Hun gir han noe å drikke og plukker en blomst som hun gir til han som tegn for respekt. Da tar Hou Yi fram et sølvreveskinn som han gir til henne. Dette møte tenner en gnist av kjærlighet mellom dem, og kort tid etter blir de gift. For å leve et lykkelig liv med Chang`e besluttet Hou Yi for å gå ut å lete etter et livseliksir, så de kunne leve evig.

Hou Yi går til Kunlun-bergene hvor Den Vestlige Dronning lever. I respekt for de gode gjerningene han har gjort, belønner Den Vestlige Dronning han med et eliksir, framstilt av pulveriserte kjerner fra frukten som vokser på evighetens tre. Samtidig forteller hun ham, "hvis du og din kone deler denne eliksiren, vil dere begge få evig liv. Men hvis kunn en av dere tar eliksiren, vil den stige opp til himmelen og bli udødelig". Hou Yi retunerer hjem til sin kone og forteller henne alt, og de beslutter å drikke eliksiren sammen, den femtende dag i den åttende måne måned, når månen er full.

En ond og nådeløs mann, ved navn Feng Meng, hører imidlertid om deres hemmelige plan. Feng Meng ønsker dermed at Hou Yi får en tidlig død, så han kan drikke eliksiren selv og bli udødelig. En dag, når månen nesten er full, er Hou Yi på vei hjem fra jakt og Feng Meng dreper han. Da morderen deretter drar til Hou Yi`s hjem for å tvinge Chang`e til å gi han eliksiren, tar Chang`e en rask besluttning og drikker hele eliksiren.

Fylt med sorg over hennes manns død, gråter hun utrøstelig. Men etter kort tid begynner eliksiren å virke, og Chang`e føler at hun løftes mot himmelen. Chang`e beslutter at hun vil bo på månen, fordi det er nære til jorden. Der bor hun et enkelt og tilfredsstillende liv. Aldri vil hun glemme den dype kjærligheten hun hadde for Hou Yi. Selv om hun er i himmelen, er hennes hjerte hos jordens mennesker.

                                              

Og en liten historie til:

Jade kanin
I denne legenden forvandler tre feer seg til ynkelige gamle menn.De ba om noe å spise fra en rev, en ape og en kanin. Både reven og apen hadde mat de kunne gi til de gamle mennene, men kaninen som ikke hadde noe, tilbød sitt eget kjøtt ved å hoppe inn i ilden så de gamle mennene kunne få noe å spise. De tre feene ble så rørt over at kaninen ofret seg selv, at de lot han bo i Månepalasset med navnet "Jade kanin".
Hvis man ser godt etter på månen kan man se siluetten av Jade kaninen.


Ha en finfin mandag!





- Marit

10. september 2011

Beijing

Nå kan Den kinesiske mur og Den forbudte by krysses av på lista over ting vi vil se mens vi er i Kina. Men jeg kan love dere at vi skal tilbake å se begge deler en gang til. Føler egentlig at vi bare fikk en liten smakebit, og er sulten på å se mere av denne vanvitte store byen. Jeg har forsøkt å finne ut folketallet for Beijing per 2011 og har funnet ut at det er ca. 8. mill bare i bykjernen, og ca 20. mill i hele byprovinsen. Ingen småby dette nei. Beijing er full av kultur og serverdigheter. Dette er Kina som vi har sett på film og på TV. " There are nine million bicycles in Beijing" synger Katie Melua. Om det er så mange vet jeg ikke, men ganske mange er det i hvertfall.  I Qingdao er det ikke ikke så mange tohjulinger verken med eller uten motor i gatene. Og glade er vi faktisk for det. For i Beijing var det ikke bare bilene vi måtte passe oss for når vi skulle krysse gaten. Litt hektisk. Vi så flere ikke-kinesere som syklet rundt i trafikken, og jeg må si at jeg beundrer dem. Det fristet ikke meg.
Kinas Reodor Felgen på gatehjørnet og sjarmerende gamle sykler i hutong strøket.
Den kinesiske mur, Wànlǐ Chángchéng, er ansett som verdens største byggverk. Den står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Muren er over 2000 år gammel og mer enn 8000 km lang. 
Vi var heldige å fikk gå på en del av muren som vanligvis ikke er åpen for turister. Utrolig flott å se hvordan dette imponerende byggverket bukter seg over fjelltopp etter fjelltopp for så å forsvinne i det fjerne. Deler av den delen vi gikk på var ikke vedlikeholdt. Det var derfor både gjengrodd og smalt, da muren har rast litt sammen her og der. Utrolig morsomt syntes vi. Det var også temmelig bratt noen steder. Stort å få oppleve dette. Vi vil tilbake!
På gjengrodde stier
Den forbudte by, Zǐjinchéng, ble bygd mellom 1406 og 1420 på ordre fra keiser Zhu Di. Palasskomplekset fikk navnet Den forbudte by fordi vanlige mennesker ikke hadde adgang til den. Bare keiserens embetsmenn, tjenere og vakter samt adelige med tillatelse fikk se byen. Byen hadde opprinnelig 999 bygninger med 9999 rom, fordi tallet ni ifølge kinesisk numerologi er det mest komplette tallet. Den forbudte by rakk å være hjem for 24 keisere, helt til Kinas siste keiser – Puyi – ble fordrevet i 1924.

Det har tatt litt tid å få lagt ut dette innlegget, da vi har hatt en smule nettverks problemer her i Kinaland. Det er til tider veldig ustabilt, og denne gangen var det totalt borte i over en uke. Altså null og niks internett, IP telefon eller TV. Overlever fint uten TV, men må innrømme at det er litt stusselig når internett forsvinner for så lang tid. Da føler jeg meg plutselig veldig langt hjemmefra. Men nå er det fikset, for denne gang...

 - Marit