Unna vei, her kommer jeg!

Jeg må innrømme at det innimellom kommer en glose eller to her i Kina. De fleste når jeg beveger meg ute i gatene. For trafikkbildet her er aldeles ikke som vi er vant med hjemme i Norge. Her er det tut å kjør regelen som gjelder, bokstavlig talt. Som fotgjenger har man aldri helt grønn mann. Det vil si at i alle kryss, lysregulert eller ikke, så har bilister som skal til høyre aldri rødt lys. Altså, fotgjenger får grønn mann, men må både passe seg for biler som svinger inn fra venstre (som skal til høyre) i det han starter å gå over og biler som svinger inn fra høyre i enden av gangfeltet. Skjønner? Puh, ganske slitsomt i grunnen. Og disse bilistene stopper ikke for fotgjengere, å nei da. Det er nemlig ingen regel for hverken vikeplikt for andre biler eller at man skal stoppe for fotgjengere i et fotgjengerfelt! Så hva er da vitsen med et fotgjengerfelt. Det er ingen vits, for det hele er bare...ja en vits. Rett og slett! Og er du så dum at du bare spankulerer ut i fotgjengerfeltet, ja da kan du risikere å få biler rundt deg på alle kanter som henger på hornet og presser seg på. Så da er det bare å skvette unna. Ikke for de med dårlig hjerte dette her.

Ganske så fasinerende å bare stå å se på denne merkelige oppførselen i trafikken og da spesielt i lyskryss. I det det blir grønt lys, så kjører ikke bilene i en lang rekke etter hverandre over til den andre siden. Nei da, de brer seg ut i en slags vifte formasjon. For her er det om og gjøre å komme først fram. Og i tillegg så kommer det biler svingende ut fra høyre side også, de som aldri har rødt lys. Og ikke nok med det, det er de som tar en aldri så liten u-sving også...å da kan dere vell se det for dere. Fletting spørr du? Å nei da! Kaos sier jeg. Og et salig tute kor. Det hender rett som det er at det "låser" seg, og ingen kommer noen vei. Og da tar de fram hornet igjen og bruker det for alt det er verdt. De er ikke så glad i å vike, så det kan ta litt tid før det løser seg opp igjen.

Det er også en god del bilister som i det det går mot rødt lys, 100 meter fram, tar sats å peiser på. Selv om det har blitt rødt lys lenge før de er i nærheten av krysset. Og da er det litt kjipt å være en myk trafikant som forsøker å krysse veien på grønn mann, som egentlig ikke er grønn mann... Da henger de, igjen, på hornet mens svinger rundt deg i en rasende fart. Du er jo i veien kan du skjønne! Forståelsen for risiko og konsekvenser er fasinerende fraværende.

Mange her i Kina har rett og slett ikke kjørt opp. De kjøper lappen. Og så lenge det er "tillatt", så vil nok ikke trafikk bildet forandre seg så mye framover. Hvem kan da klandre dem? Ingen teori og ingen øvelseskjøring, sier seg selv egentlig. Det er en eneste regel de konsekvent følger: Aldri, aldri ta hensyn til noen andre enn deg selv! Og det gjelder desverre ikke bare i trafikken. Forklaringen på det kan være flere ting, men det skal jeg ikke komme nærmere innpå nå.

Forbudt å spille trompet? ;-)

 - Marit, som har blitt en råtass på å krysse veien

Morgen stund

I dag ble jeg vekket av den koseligste lyden på lenge. Mobilen min ringte! Og det var Kaare som endelig hadde litt dekning på mobilen etter 4-5 dager i "ingenmansland".  Ahh, det var godt å høre stemmen hans igjen. Det ble litt sånn speed-date snakk...hvordan har det gått? er det varmt? hvor er du nå?  når kommer du hjem? Mange spørsmål på kort tid. Dekningen varte ikke så alt for lenge, så det var om å gjøre å få klemt inn så mye som mulig. Han kommer ikke hjem før på onsdag...æsj. Jaja, sånn er det. Han må omtrent snu i døra når han kommer hjem, for på fredag venter Beijing på oss. JAAA!!!Endelig noe annet enn Qingdao. Gleder oss! Lørdag er vi på muren folkens!

Ha en finfin søndag

- Marit

Vannlek

- Marit

Hjælp, gi mæ solbrilla!

Om noen har lyst på nye freshe sandaler eller litt juggel til mobilen, så er det bare å rope ut.

- Marit, litt vondt i øyan

Strandløve

Nå har jeg gjort det! Jeg har vært på stranda her i Qingdao. Vågal ikke sant? Jeg og norske Beate hadde en fin, fin dag som strandløver i dag. Det ble så klart tatt masse bilder av oss og noen filmet også. Skulle jo bare mangle når ikke bare en, men to vestlige damer tropper opp på stranda iført bikini. Litt intenst, men mye enklere å takle når man er flere om det. Vi har nemlig sol og blå himmel igjen her i Qingdao etter 1 1/2 måned i tåka. Og da frister stranda veldig, smekkfull eller ikke. Siden vi nå var der på en ukedag, så var det ikke så ille. Det er værre i helgene. Det får bli min neste utfordring. Men ikke alene...
Kaare dro på en ukes jobbtur i dag. Litt rart å være så lenge alene, men timeplanen er storsett full med språkstudier, trening og sosialisering, så det føles greit.
I kveld skal jeg pugge kinesisk... Ni hao ma? Wo hen hao, ni ne? osv. Tunga rett i munnen nå, Marit!

Ha en fin tirsdag folkens!

- Marit

Qingdao internasjonale ølfestival

Hver år er det international ølfestival her i Qingdao. Og det måtte vi jo ha med oss. Har hørt litt forskjellig om denne festivalen, så fredag dro vi med åpent sinn. Vi hadde ikke regnet med at det skulle være som Oktoberfest i München, og det var det heller ikke. Ingen ompha ompha, ingen Wenche Myhres "Er hat ein knallrotes Gummiboot" , ingen lederhosen og nesten ingen seidler. Men øl var det, både utvannet og ikke utvannet. Fant raskt ut at øl på flaske var det lureste å bestille. Det hele var i grunnen en salig blanding av rar og stressende underholdning, matavfall, neon lys, små barn (!!!), fotlause kinesere og auksjoner. En litt pussig blanding dette med ølfest og auksjon syntes vi, men i Kina er ingenting rart.

Og jeg er sikker på at etter festivalen er over, så er samtlige høytalere sprengt. For det var mye lyd og er det noe kinesere er glad i så er det mye lyd. Ørepropper kunne ha vært lurt til tider.

Men selv om det ikke var som i München, så var det arti å oppleve en ekte kinesisk ølfestival.

Hadde planer om å legge ut video fra festivalen. Men etter å ha kranglet med det kinesiske nettet i 2 dager så gir jeg opp.

Elle melle

Sjekk vaktholdet

- Marit

Dåp

Vi har blitt døpt av HHH. I mel og øl! Veeeldig gøy... Som de fleste vet så blir mel blandet med væske til lim...og når det tørker blir det til sement! I mitt lange hår...iiiiik! Jaja, det er vistnok tradisjon i disse HHH kretser. Så da hadde vi ikke noe valg da siden vi har blitt så flittige HHH tilhengere. Man blir altså plassert på en stol mens alle står i en ring rundt. De skal finne på et navn, det blir avstemning og deretter mel-dåp. Vi heter nå herved Social Phlasher og Safe Semen i HHH kretser. Gjett hvem som er hvem?!

- Marit, noen hårstrå fattigere

Kunsten å oversette

Å prøve å se en film på tv her i Kina kan være en utfordring for tålmodigheten. Det hakker og henger seg i tide og utide. Jeg tror det sitter en liten kineser inni tv`en som elsker å erte oss. For det rare er at vi nesten aldri får sett slutten....og da er det jo en smule bortkastet spør du meg. Derfor har vi gått til innkjøp av en del filmer med engelsk tale og engelsk tekst. MEN du og du for en oversettelse. Hahahaha, helt fantastisk! Storsett ingenting av teksten stemte med talen. Jeg tror jammen det var noen oppdiktede ord der også.
" He is in the territory" ble til " He is a terrible person". Og " I shall fear no evil" ble til "I will be evil"...hahahaha, morsomt ikke sant!?! Det endet med at vi måtte fjerne tekstingen for vi ble jo totalt forvirret.
Historien om hvordan vi kjøpte disse filmene er jo også litt morsom. Vi fikk tips om en videokiosk som hadde massevis av filmer som ikke var dubbet. Dermed tok vi turen for å se om vi fant noen. Vi fant plassen og i det vi kom inn i kiosken, og de så at vi var utlendinger, så åpnet det seg plutselig en hemmelig dør i veggen. Vi smatt inn og kom inn i et pittelite rom overfylt med filmer fra USA og Europa. Det ble med 11 filmer hjem til en pris på 10-12 kr. per film og en fantasifull oversettelse med på kjøpet. Ikke værst!

- Marit ( som har litt problemer med en kranglete blogg om dagen, ordner seg snart).

En ettermiddag i Qingdao

- Marit

Hva sa du sa du?

Da var vi i gang med språkkurs. Mandarin er ikke akkurat det enkleste språket å lære, så vi har en liten jobb foran oss. Vi stuper i det med entusiasme og iver mens tunga krøller seg og gjør sitt beste på å uttale disse rare lydene. Øvelse gjør mester.

- Marit

Med rumpa bar

Dette er et helt vanlig og litt morsomt syn her i Kina. Nesten alle barn som kan gå bruker ikke bleie. I stede har de en stor sprekk i buksebaken, og må de på do..ja da er det bare å sette seg på huk da. Hvor som helst. De blir opplært til å gjøre fra seg midt på gata og det er ikke snakk om å gjemme seg bak en busk. Det som bekymrer meg er at de vistnok går sånn på vinteren også. Brrr... Miljøvennlig er det i hvertfall, og billig.

- Marit

Tyfon-varsel!

Etter litt fram og tilbake, så ble tyfonen som var ventet på øst-kysten av Kina nedgradert til sterk tropisk storm. I Qingdao har vi ikke merket så mye til det, bortsett fra kraftige bølger, regn og noe vind. Ekstremvær er både fasinerende og skummelt. Så vi hadde egentlig håpet på litt mere action enn vi fikk (uten at vi ønsket oss en tyfon altså..). Den gang ei. Men flotte, store bølger og dønninger er også spennende og fasinerende. Våte ble vi og morsomt var det.

- Marit

Er det noe matro å få?

Her om dagen når vi var ute å spiste middag, fikk vi en veldig nysgjerrig nabo. Bordene på denne restauranten står temmelig tett, litt for tett etter min smak. Vi snakker "usikker på om vi sitter på samme bord-tett". Vi får som regler alltid nysgjerrige blikk hver gang vi er ute å spiser. Men denne gangen ble det litt mye. Mannen på nabobordet gjorde ikke annet enn å stirre på oss og på maten vår. Og det er ikke snakk om å trekke til seg blikket når man blir oppdaget, nei da. Til og med kvitteringen vår, som lå på siden av bordet, studerte han nøye opp til flere ganger. Helt til jeg med en bestemt mine snudde den mens jeg knurret litt på norsk. I tillegg var han en smattende og slurpende utgave, som brukte gulvet som avfallsplass. Enda en eksotisk opplevelse i kinaland. Det som vi opplever som uhøflig, oppleves ikke som uhøflig i Kina. Sånn er det bare. Tar bare litt tid å venne seg til...

- Marit

Tullinger på tur

Man skulle tro at vi ikke fikk nok oppmerksomhet her i Kina sånn som vi oppfører oss. Lørdag var det klart for HHH løp igjen. Og denne gangen fikk vi i oppgave å kle oss i rare hatter. Haha, er det mulig! Men gøy var det! Vi hadde ikke fått skaffet oss noen rare hatter, så caps ble hodeplagget vårt...trodde vi. Men nei da, Preeti kom oss til unsetning. Grønn parykk til meg og multifarget parykk til Kaare. Nydelig par, og ikke synlig i det heletatt. Må innrømme at vi ikke brukte de så veldig lenge, klamt og varmt som det er om dagene nå. Det var et by-løp denne gangen. Spennende å se sider av byen vi normalt ikke beveger oss så mye i. Vi avlsuttet også denne gangen på et kinesisk grill-gatekjøkken. En kjempe fin HHH dag som alltid.

I september er det noe som heter Nash Hash i Beijing, og vi har bestemt oss for å dra. Da kommer det folk fra fjern og nær for å delta. Løpet skal gå over Den kinesiske mur og det gleder vi oss skikkelig til. For dere som er interresert, så kan dere lese mere om løpet her: Nash Hash Beijing

Neste lørdag er det Kaare, meg, Preeti og Ian som skal arrangere løpet. Vi var ute på søndag for å sondere terrenget. Løypa er nesten klar, og vil gå litt oppi fjellet. Det vi imidlertid fant ut, litt seint, var at det kunne vært lurt med knestrømper på...for makan til bustkass vi kavet oss gjennom. Alle fire hadde vi massevis av fine torne-rifter på leggende som svei noe aldeles forferdelig. Svette, solkrem og insekt spray i en salig blanding, ikke godt. Dessuten ble vi omringet av bier på størrelse med øyenstikkere. Jeg fikk ikke panikk....var helt rolig og avslappet...jada. Uansett, løypa var fin den, men litt tung i en luftfuktighet på 80-85 %. Vi satser på sol og en liten bris neste lørdag.

Ha en fin tirsdag!

- Marit

Kinesisk smågodt

Smågodt her i Kina er ikke akkurat som hjemme i Norge. Det er ikke alt vi våger oss utpå, men noe er spiselig for en nordmann også. Smakstilsatte sukkererter, gresskar frø med smak av grønn te og vannmelon frø med smak av plommer er noe av det vi har våget å prøve oss på. Ganske ufarlige greier.Det er bare det at vi har ikke helt lært oss hvordan vi spiser det rett og slett. Sukkertertene er ikke noe problem, men når det kommer til disse frøene så knoter vi litt. Det er nemlig ikke bare å skrelle av skallet, da smuldrer hele frøet opp. Trikset er vistnok å hive hele frøet innpå, med skall. Litt romstering inni munnen, så spyttes skallet ut og frøet går i magen. Hm...virker enkelt nok men det er det altså ikke. Jeg ender opp med skall og frø i en salig blanding. Et annet triks kan være å legge de i bløt, slik de gjør med nøtter her. Tror heller vi satser på den løsningen. Det tar nok mere enn 2 år å lære seg den andre teknikken gitt.

 

- Marit