Hverdag

Ha en fin mandag!

- Marit

Juleplaner i østen

Ok, så er det bestemt. Vi reiser ikke hjem til Norge for å feire jul i år. Det føles så klart veldig rart. Men vi tenker som så, at nå bor vi jo engang i Asia, så da må vi utnytte disse 2 årene så godt vi kan. Derfor har vi bestemt oss for å ferie jul, ikke i Kina, men en eller annen plass på denne siden av jordkloden i år. Det kan nok hende at savnet etter hvit jul, ribbe, julemarsipan og familie blir litt tøft. Men så er det jo jul neste år igjen, så det er jo ikke helt krise.

Vi snakket om muligheten for å feire jul i østen før vi flyttet. Og som den planleggeren jeg er så sørget jeg da for å pakke med røde og lilla stearinlys, samt litt julepynt. Jeg har planer om en koselig førjuls tid på norsk vis så godt det lar seg gjøre. Og det innebærer å bake litt. DET kan bli et spennende prosjekt, for det er ganske mye som er vanskelig å få taki i her i Kina av ingredienser. Jeg får improvisere litt, så blir det nok bra. Julebakst med en liten kinesisk vri kanskje. Spennende!

- Marit

Ukens kinesiske visdomsord

"En mann som har vanskelig for å smile, bør ikke åpne butikk".

- Marit

Parkliv

I parkene i Kina er det liv og røre. Om man tar seg en liten ettermiddagstur eller kveldstur, så hender det ofte at man får litt gratis "underholdning". Kjempe arti!  Tai chi, skygge boksing, line dance eller historie fortelling. Slik som denne damen som vi kom over i Beijing. Stev på kinesisk, veldig morsomt. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg forstår hva det er stevet handler om, men jeg synes jeg kan høre at hun sier "Kina", "bra", "har", "hun/han" "bok"og tallet 1. Ikke så mye å skryte av gitt. Ikke sikkert de ordene er med engang. Neste gang vi skal ha mandarin undervisning, så skal jeg vise det til læreren vår (women de laoshi). Så får vi se om jeg har klart å plukke opp noen riktige ord.

GOD HELG!

- Marit

Lunsj og kostvaner

I går sendte Kaare meg dette bildet. Wufan sto det. Det betyr lunsj. Fysjogæsj!!! Og når han kom hjem, så fortalte han ivrig at han hadde spist sommerfugl larver og sikader. Og der sto jeg og lagde middag, mens magen vrengte seg. Jeg måtte pent be han stoppe den detaljerte forklaringen på larve lunsjen, hvis det skulle være noen sjangs for at jeg skulle få ned litt middagsmat. For når det kommer til kulinariske opplevelser av denne sorten, så er jeg den første til å innrømme at jeg er ei skikkelig pyse. Ikke har jeg behov for å smake på ekle insekter og ikke kommer jeg noen gang til å angre på at jeg ikke smakte. Det er ikke alt som er ment for å spises, mener jeg. Men det er ikke kineserne helt enig i. De ser et potensielt måltid i alt som kryper og går. Det er ikke mye som slipper unna kan du si. Kråker og skjærer er de imidlertid ikke så glad i. De får leve. Smaker sikker ikke så godt. Og jeg som forsto det slik at de synes det er ekkelt å spise hest ( som vi gjør i Norge), tok helt feil. Grunnen er at hest er for dyrt. De spiser esel i stede. Sikkert like seig som den er sta, tenker jeg. De spiser også hund. HUND folkens! Bissevovver! Jeg trodde ikke de gjorde det så lang nord i Kina, men joda det gjør de.

Velbekomme!

Og hvis dere lurer, så liker faktisk Kaare larver!!! Jada, det gjør han... Han påstår at det ikke smaker så aller værst. Så fint for han da, tenker jeg. Har jeg husket å kjøpe tannkrem mon tro...?!

Og her er litt mere snadder for den vågale. Eller vågale, og vågale fru Blom...dette er jo egentlig ikke så ille. Men litt morsomt er det. Sjokolade og potetgull , eller fiskebein og småkrabber til lørdagskos? Jeg vet hva jeg skal ha.

- Marit

Kontraster

På nesten alle HHH løpene vi er på, så opplever vi store kontraster. Og denne lørdagen var intet unntak. Skillet mellom storby og landbruk er nesten ikke-eksisterende. Like opp i åssidene, med utsikt over storbyen, har bønder små jordlapper hvor de dyrker grønnsaker og te.
Bønder og eldre folk vi møter på våre HHH løp kan ofte se alvorlige og nesten litt strenge ut. Men i det vi sier "Ni Hao" , så sprekker de opp i store smil og hilser ivrige tilbake. Faren da er at de innimellom kan finne på å skal prate med oss, nysgjerrige som de er på denne flokken med lawaier som kommer trampende.  Men det er ikke alle av oss som er helt stødige på mandarin kan du si. Så da oppstår det litt morsomme situasjoner. Vi stotrer oss fram på det lille vi kan, og de ler og fniser av oss. Og det som jeg og Kaare synes er litt arti, er at de alle kjenner til Norge. Når vi ikke skjønner hva de spør oss om, så antar vi at de blant annet spør om hvor vi kommer fra. Og når vi sier Norge, så får vi tommelen opp og et langt "Ahhhh Nuo wei".

- Marit

Maktmisbruk

Det gir meg en uggen følese at vi nå  bor i et land som til de grader bryter menneskerettighetene som det Kina gjør. Vi merker jo ikke så mye til dette, siden nyhetsinformasjonen i Kina er propagandastyrt . Men vi vet det, vi leser om det og vi hører om det fra andre utenlandske nyhetsmedier. Som utlendinger har vi bedre tilgang på utelandske nyhetsmedier, enn kinesere flest har. Det er vanskelig å forstå at styresmaktene i et land kan utøve en slik grov makt for å holde folket sitt i "sjakk",  når man kommer fra et demokratisk land som Norge. Her har du ingen stemme, her skal du ikke mene så mye, her skal du bare føye deg og være en "pliktoppfyllende maur".
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4247127.ece
http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7471161

- Marit