Sol vik fra meg

Det skorter ikke på pussige opplevelser her i Kinaland. Og i dag var jeg vitne til nok en merkelig oppførsel. Det er sol og deilig vår vær i Qingdao om dagen. Så jeg tok med meg boka mi og satte meg en liten stund for å slikke sol og lese i parken som tilhører boligkomplekset vi bor i. Rundt denne parken er det en fin gangvei. Her luftes hunder, barn leker og eldre tusler på tur. Mens jeg satt der å leste så oppdaget jeg en mystisk mann. Sikkert en helt vanlig, ikke så mystisk mann. Men det var litt vanskelig for meg å bedømme, ettersom han var totalt tildekt med hette trekt godt over hodet, hansker og store solbriller. Jeg kunne så vidt skimte ansiktet hans.   Som de fleste kinesere så var denne mannen livredd for solas stråler. Man kan jo bli brun, skrekk og gru! Interessant hvor forskjellige vi mennesker er på dette syns jeg. I Norge ligger vi pal straks sola er så snill å titte litt fram. Vi kan tilogmed ligge å fryse, bare vi blir brune! Men her i asia er det helt motsatt. Her vil de være så lyse som mulig. Jeg har skrevet litt om det før. Bleking av huden er ikke uvanlig. Ja, så denne mannen var i grunnen ikke så mystisk, bare redd for å bli brun. (Jeg tok meg i å sitte å stirre litt faktisk, fy da!). Og der satt jeg da, med lang hals for å slikke i meg solas deilige stråler. ( Beklager svigermor, solkremen ble glemt...). En litt komisk kontrast. Jeg så litt rart på han, og han så litt rart på meg. Men det var ikke det eneste som var litt pussig med denne mystiske mannen. Nei, for da hunden hans skulle gjøre fra seg, så satte mannen seg ned og dasket hunden på ribbeina helt til han var ferdig å gjøre fra seg. Jeg ble litt paff, og skvatt litt forfjamset til. Men jeg klatre å la være å glo denne gangen. Det var ikke lett. Hunden hadde vell treg mage da sikkert. De tuslet videre, mens jeg satt igjen og små lo litt for meg selv. Tror dere det er over nå, nei da! For han kom tilbake, den mystiske mannen. Og denne gangen med en annen hund. Og denne lille tassen spiste slike:

Alle han kom over. Eieren gikk å pekte de ut til han, og han glefset de i seg. Lurer på hva de smaker jeg? Luft...?


- Marit