Rapport China: Sånn går no dagan

Livet går sin gang her i Kina. Vi er stadig på farten, og slår oss mere og mere til ro med at her skal vi være de nærmeste 2 årene. Det er dager med frustrasjon og det er dager med hjemlengsel. Men det er også fine dager innimellom disse. Kina er annerledes. Veldig annerledes. Og det kan være vanskelig å være utlending her. Storsett går det greit, mens noen ganger føles det helt håpløst. Nå skal vi snart hjem til Norge på sommerferie, og det kribler i magen. Vi gleder oss veldig. For selv om vi bare har vært her i snart 2 måneder, så føles det mye lengre. Vi bor jo her tross alt, og måtte inn i hverdagen med engang. Det hadde vært annerledes om vi bare var her på en lang ferie.

Nå sitter jeg på balkongen og skuer utover vannet, på fiskebåter og tankere som driver avgårde. Sola er på vei ned og gir et fint rosa skjær. Jeg koser meg med et glass hvitvin og syns egentlig at livet er ganske ok nå. Kaare måtte dra på en jobb tur i dag, og kommer ikke hjem på noen dager. Det føles litt rart å være alene i dette annerledes-land. Men så er jeg jo faktisk ikke alene. Med nye venner som "tar seg av meg", så klarer jeg meg fint selv om mannen er ute å reiser. Kalenderen er full av avtaler. Jeg er heldig, og det skåler jeg for!

Men nok om det, nå er det på tide med en liten oppdatering på den siste uken.
Norge har hatt bursdag, og vi feiret dagen med andre norske i Huangdao. Norske flagg, god mat og hyggelige folk. En fin 17.mai feiring ble det. Lørdag hadde vi planer om å utforske fjellområdet Laoshan som ligger litt utenfor selve byen. Sjåføren vår, ja vi har fått oss sjåfør og det skal jeg fortelle mere om litt lengre ned, kjørte oss inn. Og planen var en liten rundtur med bilen først og så en liten fottur bare for å se litt. Det er et stort fjellområde, og skal vistnok være veldig fint. MEN...man kommer bare så så langt, før det dukker opp bommer. Og der må man parkere bilen, kjøpe billetter for så å ta buss videre. Kjipt! Mange kinesiske turister var ute i samme ærend som oss. Og jeg har fortsatt litt problemer med all den oppmerksomheten vi får her, og hadde ikke vider lyst til å ta en buss sammen masse mennesker som synes at vi er mere spennende enn naturen. Så det endte med at vi kjørte en liten rundtur der det var lov å kjøre. Veldig synd at det er sånn, men kan jo også forstå det. Det hele virket litt rotete for oss, men vi finner nok bedre ut av dette etterhvert. Det skal bli fjelltur for å si det sånn.

Men det var egentlig ingen krise, vi skulle uansett på Hashing ( uttales hæsjing) litt senere på dagen. Og for de som har lest alle innleggene på bloggen, så vet dere litt hva det går ut på. Løpetur/gåtur, litt øl, sang, tull og fanteri. Hashingen denne lørdagen foregikk ute i Laoshan området. Ikke i fjellet men i et landsby område. Veldig fin tur, dog litt kort. Det er kirsebær tid i Qingdao nå, så ruta var lagt opp sånn at vi måtte gjennom flotte områder med kirsebær trær. Vi havnet til slutt midt inne i en liten og sliten kinesisk landsby. Masse katter, hunder, rot og skrot og nysgjerrige kinesere som nok syntes vi var litt rare der vi sto og sang og skrålte. Folk strømmet til for å se på oss. Vi ble nok en snakkis resten av den dagen:-) Dagen endte med en bedre middag på en av de lokale restaurantene. Mye godt og noe ikke så godt. Dagens lille snack besto av friterte larver og skorpioner. Nam!!! For min del var det nok å se på dette ekle greiene, mens Kaare heiv innpå. Det var vistnok ikke så ille...det er bra det finnes tannkrem sier nå jeg:-)

Ang. sjåfør så hadde vi (ihvertfall jeg) en litt skremmende opplevelse med taxien som skulle kjøre oss hjem fra flyplassen etter vi kom hjem fra Dalian. Han kjørte som en gris mildt sagt ( og er slettes ikke den eneste ), og jeg var på randen av nerve sammenbrudd. Det var like før jeg hoppet av i fart. Redd, stressa og sint forlangte jeg at nå måtte vi få en egen sjåfør. Og knips, dagen etter var sjåføren i boks. Og han kjører bra, så nå kan jeg slappe av uten dødsangst. I tillegg er han en trivelig fyr. Snakker ikke engelsk, men forstår noe.

Nei dette ble langt, og jeg må jo slenge på noen bilder også. Jeg får stoppe for denne gang:-)